Strømmens historie
Strømmen vokste opp rundt vannsagene ved Sagelva. Elva faller gjennom små stryk og fossefall ned til Skjærvagapet hvor den møter Nitelva. Her har det vært sagbruk fra 1500 tallet.
Bildet til høyre viser Skjærvasaga i 1930.
Stedsnavnet Strømmen er først omtalt i 1640.
Tømmeret fra store deler av østlandet ble fløtt til Sagelva. Plankekjørerne fraktet de oppsagde plankene langs Strømsveien til Christiania. På det meste var 2000 hester i aksjon, så også den gang var det rushtrafikk på Strømsveien. Rundt 1680 var 20 sager i sving. Langs Sagelva er det i våre dager planlagt en miljø- og historiepark.
I 1852 fikk man jernbane, Hovedbanen, til Strømmen, og trelasten fikk en ny transportmåte. Men snart ble vannsagene utkonkurrert av dampsager.
Telegrafstasjon var lagt til jernbanestasjonen, og fra 1.2.1855 ble Rælingen poståpneri flyttet til Strømmen jernbanestasjon. Dette poståpneriet var opprettet i 1851, i Fedt prestegjeld, Nedre Romerige fogderi, under Christiania postkontor, og hadde da ukentlig bipostrute mellom Skedsmo poståpneri og Fedt og Enebaks prestegjeld.
Navnet ble i 1918 endret til Strømmen jernbanestasjon, ved kongelig resolusjon. Poståpneriet ble fra 1920 lagt under Lillestrøm postkontor, og fra 1922 ble navnet endret til bare Strømmen. Poståpneriet fikk fra 1948 status av postkontor.
Strømmens Værksted ble bygd i 1873 ved Sagelva der Bråte sag hadde ligget. Bedriften produserte jernbanevogner og ovner, og senere også andre artikler som komfyrer og meierimaskiner.
Bedriften etablerte et stålstøperi i 1903, og et elektrostålverk, Strømmen Staal, i 1924. "Strømmen-bussen" fra 1949 var den første buss i verden som ble støpt i helmetall i legert aluminium. Det var også bilproduksjon her.
Bildet til høyre viser Strømmens Værksted i 1900.
Da Strømmen Staal ble nedlagt i 1978, forsvant stedets største arbeidsplass. Strømmens Værksted vedlikeholder og moderniserer fortsatt jernbanevogner, og er blitt en del av Bombardier Transportation.
Etter sagbrukstiden kom Strømmen Trævarefabrikk til å bety mye for Strømmen. Fabrikken startet i 1884 med tredve ansatte. Eksport av dører, vinduer og listverk var basis for produksjonen. Senere ble det produksjon av ferdighus.
Husene ble satt sammen i en stor hall, deretter demontert og levert på de forskjelligste steder i verden. Snekkere fra Strømmen var med alle steder. Bedriften deltok i gjenoppbyggingen etter det store jordskjelvet i Messina i 1908, hvor over 80 000 mennesker mistet livet.
Husene fra
Trævarefabrikken hadde karakteristisk sveitserstil, og i Norge er slike
hus fortsatt bevart. En del stasjonsbygninger langs Dovrebanen, og Kjeller flyplass fra 1912 er blant byggene bedriften satte opp.
Et par storbranner med 20 års mellomrom tok knekken på mesteparten av driften. Likevel kjenner vi "Strømmenvinduet" og "Strømmen heve- og skyvedør" som kjente varemerker inntil bedriften ble nedlagt i 1990.
På bildet til høyre ser vi direktør Hauge ved Strømmen Trævarefabrikk, som skal på tur i sin T-Ford. Året er 1928.
I januar 1999 ble verdens sørligste, lutherske kirke, som opprinnelig ble bygget av Strømmen Trævarefabrikk, gjenåpnet. Kirken befinner seg på den britiske ishavsya Sør-Georgia. Nordmenn reiste til denne øya i flere generasjoner, for å ta del i hvalfangsteventyret. Kirken kom på plass i 1913.
Siden siste nordmann forlot stedet i 1964 har vær og vind tæret hardt på kirkebygget. Flere stiftelser, UD, og riksantikvaren har finansiert restaureringen av kirken i Grytvika, på oppfordring fra erkebiskopen av Canterbury.
/Strømmen%20kirke%202004.jpg)
Strømmens egen kirke (bildet), ble bygd av bruddstein, og ble innviet i 1929. Tomten ble
gitt av Strømmen Trævarefabrikk, som også ga 45000 kroner av sitt overskudd til kirken.
Selv med tillegg av utallige innsamlinger og
basarer, hadde man i starten i 1923 kun råd til vegger, og intet tak.
Flere innsamlinger måtte til, før kommunen tok over i 1927 og bygget ble ferdigstilt i 1929.
Handelen i Strømmen foregikk tidligere i lengderetningen til Strømsveien. I 1985 åpnet Strømmen Storsenter, og med sine 15 000 kvadratmeter ble Strømmens salgsflate mer enn fordoblet. Senteret har senere plusset enda 10 000 kvadratmeter til sitt areal, og et romslig parkeringshus kombinert med forretninger har økt salgsflaten enda en gang til 28 000 kvm. 1. oktober 2003 utvidet senteret igjen, og inneholder nå ca 120 butikker, spisesteder etc. Av nykommerne vil supermarkedet Maxi med 3500 kvadratmeter bringe senteret et stort skritt videre. Storsenteret var landets nest største senter i 2002, og målet var å bli størst innen 2005. Årsomsetningen er nær 2 milliarder kroner.
Senteret holder til delvis i lokalene etter Strømmen Staal, og noe av interiøret/utstyret fra stålproduksjonen er bevart i bygningen, og skaper stemning.
Akershus Kultursenter holder også til i senteret. Motormuseet som tidligere holdt til i kjelleren er lagt ned.
Det skal ikke legges skjul på at senteret medfører stor trafikk gjennom dette villapregede tettstedet med bare 8000 innbyggere. I august 1998 fikk vi en etterlengtet omkjøringsvei, da riksvei 159 ble lagt i tunnel utenom Strømmen. Dette innebar en vesentlig forbedring av trafikkbildet. I juni 2003 åpnet nok en omkjøringsvei, Sagbruksveien, hvilket har redusert trafikken på Strømsveien betraktelig.
/Sagdalen%20skole%202004.jpg)
Et bygg med tradisjoner;
Sagdalen skole fra 1919.
Bildet er fra 2004, og noen år etter det er
bygningen malt grå, slik den også var tidligere.
Det er også flere nyere bygninger i bakkant av dette eldste bygget.
/Akershus%20Fylkesmuseum%202004.jpg)
Høsten 2000 åpnet Akershus Fylkesmuseum
i det gamle rådhuset i Strømmen, etter en tids oppussing.
Senere har dette endret navn til
Akershusmuseet.
/Strømmen%20togstasjon%202010.jpg)
Strømmen togstasjon, vinteren 2010.
Nå del av Strømmen kollektivterminal.
Denne siden er en del av www.fjeldvang.net.
De tre første bildene er gjengitt med tillatelse fra Strømmen Vel.